Multinasjonalt Kvinnefellesskap
Minneord fra MKF til Shilan Shorsh

EN STJERNE HAR SLUKNET

 

MINNEORD OM SHILAN SHORSH

 

Det var med stor sorg MKF i Bergen mottok meldingen om Shilans bortgang.

Og det var med blandede følelser, en følelse av uvirkelighet at jeg slettet navnet hennes fra listen med MKFs samarbeidspartnere og mail-listen vår.

Kunne det virkelig være sant at Shilan hadde gått bort?

 

Fredag 31. mai ble Shilan minnet i en fullsatt Terminus Hall og gravlagt i sin røde kiste ved Gravdalspollen kirkegård.

 

Shilan er beskrevet i mange gode minneord i aviser og på Internett.

MKF i Bergen minnes først og fremst organisasjonsmennesket Shilan.

 

Shilan kom med i samfunns- og organisasjonslivet, i politikken og frivillig arbeid nær sagt i det øyeblikket hun satte foten ned på norsk jord. Og vi som var med i forskjellige organisasjoner her i Bergen erfarte fort at den lille, vevre kvinnen hadde stor personlighet, sterke meninger og meningers mot! Hun tålte ikke urett eller urettferdighet.

 

Nettopp dette var årsaken til at hun måtte flykte fra hjemlandet sitt. At hun kom til Bergen var et stort pluss for vår organisasjon og andre organisasjoner som arbeider med og for minoritetskvinner her i Bergen, i Hordaland og på landsbasis.

 

Som nettverksorganisasjon og som privatpersoner kom vi i MKF i kontakt med Shilan kort tid etter at hun kom til Bergen.

 

Shilan sa ofte at hun hadde en trygg og god oppvekst i en aktiv og politisk bevisst familie. Mor og far støttet og hjalp henne i alt hun gjorde.

Shilan var glad i mor, far og søsken, men hun var nok det vi kaller for en pappajente.

 

Hun sa også at far påvirket og preget henne og formet hennes holdninger. Det var derfor hun ble den hun ble. Far satte døtrene sine i fremste rekke, for noen uvant og kontroversielt i den kurdiske kulturen.

 

Som organisasjonsmenneske var hun et naturtalent av de sjeldne og en ener. Hun ledet SDKK med stø hånd og var en drivkraft i og for organisasjonen.

 

Hun var alltid interessert i og opptatt av nettverksbygging på tvers av politiske, etniske og religiøse skillelinjer, og hun var inkluderende i alt sitt virke. Dette viste seg tydelig i forbindelse med seminarene og konferansene hun og SDKK arrangerte. Dyktige forelesere hentet hun fra sitt nesten verdensomspennende nettverk.

 

Temaene Shilan satte på dagsorden var kontroversielle for mange, men viktige for kvinners liv og helse: Tvangsekteskap, æresdrap, diskriminering, omskjæring, problemer for kvinner ved skilsmisse og reproduktiv helse. Det å være minoritetskvinne og det å være barn og ungdom i minoritetsfamilier i Norge.

 

Hun tok også et tydelig oppgjør med ære og skamkulturen i minoritetsmiljøet, det å ”havne mellom to stoler” i barneoppdragelsen og videre inn i ekteskapet.

 

Kvinners og jenters rett til skolegang, utdanning og arbeid på lik linje med gutter var viktig for Shilan.

 

Shilan hadde stor respekt for andres meninger og holdninger, men vi var aldri i tvil om hva hun selv mente i en sak! Hun sto på og kjempet for alt det hun trodde på!

Det gnistret av henne i debatter, det kom tårer og det kom latter!

 

Shilan hadde alltid minst et nytt prosjekt på gang, hun så fremover på kort og lang sikt og planla nye seminarer. Alle mailene og tekstmeldingene fra henne med invitasjoner til debattmøter, seminarer og forskjellige arrangementer vil bli savnet.

 

Hvem skal ta opp arven etter Shilan? Det er viktig at det banebrytende arbeidet hennes fortsetter.

 

Vi som har arbeidet parallelt med og sammen med henne må samarbeide og arbeide på hver vår kant slik at alt Shilan bygget opp ikke har vært forgjeves, men fortsetter.

 

På FNs kvinnekonferanse i Beijing i 1995 sa Hilary Clinton i sin tale:

Human rights are women’s rights and womens right’s are human rights once and for all. Let us not forget that among those rights are the right to speak freely – and the right to be heard. Menneskerettigheter er kvinners rettigheter og kvinners rettigheter er menneskerettigheter en gang for alle. La oss ikke glemme at mellom disse rettighetene er retten til å tale fritt - og retten til å bli hørt.

For mange var dette bare noen fine honnørord, men dette var ord Shilan omsatte til handling!

 

Tankene våre går til Shilans mor, far, søsken og øvrige familie.

 

Vi deler deres sorg over at Shilans liv ble så alt for kort, og vi sørger sammen med dere over tapet av Shilan. Men vi fylles med glede og takknemlighet over at hun har levd og er stolte over det hun utrettet.

 

Sammen må og skal vi gjøre det vi kan for at Shilans stjerne aldri vil slutte å lyse og at det gror i hennes spor.

 

Shilan hadde drømmer og håp om en god verden for alle mennesker uansett hudfarge, religion og etnisk opprinnelse. Vi deler Shilans drømmer!

 

Olav H. Hauge beskriver Shilans drømmer i diktet DET ER DEN DRAUMEN

 

 

 

DET ER DEN DRAUMEN

 

DET ER DEN DRAUMEN VI BER PÅ

AT NOKO VEDUNDERLEG SKAL SKJE,

AT DET MÅ SKJE –

AT TIDI SKAL OPNA SEG

AT HJARTA SKAL OPNA SEG

AT DØRAR SKAL OPNA SEG

AT BERGET SKAL OPNA SEG

AT KJELDOR SKAL SPRINGA –

AT DRAUMEN SKAL OPNA SEG,

AT ME EI MORGONSTUND SKAL GLIDA INN

PÅ EIN VÅG ME IKKJE HAR VISST UM

 

 

 

 

 

Hvil i fred, kjære Shilan. Du vil aldri, du skal aldri bli glemt.

 

 

 

Med hilsen

MKF i Bergen

 

 

Solveig Sandalsnes

leder

 

ForsidenAktiviteterOm ossMinneord fra MKF til Shilan ShorshKontakt ossBilledgalleriTiltak og rapporter